En reise i nær fortid - to uker på Balkan
En reise i nær fortid - to uker på Balkan
Det har heldigvis roet seg på Balkan etter krigen, men arrene er der fremdeles. Hva man forventer å se er individuelt, men med store ødeleggelser blir det værende friskt i minne en lang tid fremover. Det gjelder i hvert fall for de 14 elevene fra journalistikklassen som har vært på studietur i Serbia, Bosnia og Kroatia fra 6. til 20. april.
Tekst av Kristine Nytrøen og Håvard Bøhm
Bilde: De falleferdige bygningene gjør det vanskelig å glemme krigen. (Foto: Isabell Thorsen)
Serbia og Bosnia-Hercegovina lider etter krigen, med falleferdige bygninger og tvilsom politisk styring. Mange av bygningene kunne lett vært jevna med jorden, men ved at de fremdeles står så glemmer man ikke historien.
Bilde: I Serbias hovedstad så man ofte nye, flotte bygninger side om side med falleferdige. (Foto: Kristine Nytrøen)
Møte med Beograd og hotell Royal gjorde litt av et inntrykk på oss da utsikten fra hotellrommet så ut som en ghetto. Men like rundt hjørne er det en helt annen verden, og vi blir overrasket over hvor tett nytt og gammelt er knyttet sammen.
Journalistikken
At journalistikken i Balkan-landene henger bak er lett for oss nordmenn å se. Det er mye «se og hør»-journalistikk, og interessen for utenriks er veldig laber. Også arbeidsforholdene hos de fleste avisene er dårlige, men det er ikke til hinder for ivrige journalister.
Bilde: Hos Independent Journalists Association of Serbia fikk elevene et godt innblikk i hvordan journalistikken på Balkan er. (Foto: Kristine Nytrøen)
På besøk hos Independent Journalists Association of Serbia fortalte de at man måtte vært veldig interessert om det var journalist man ville bli, for yrke var ikke særlig godt betalt. Det er heller ingen god utdannelse å få, skal man bli journalist er praksis ofte eneste måte.
Etiske regler
Selvfølgelig er det også regler og etiske retningslinjer som journalistene har å følge, men om regler blir brutt får det sjelden konsekvenser.
Når det kommer til bildebruk har de ingen regler som sier at barn eller mennesker i utilregnelig tilstand ikke skal være avbildet i en avis.
- Her bruker man de bildene som er bra, forteller en fotojournalist hos IJAS - Independent Journalist Association Serbia.
Landsbyinnkvartering
Bilde: På landsbygda i Gornji Milanovac bogge elevene en hel helg. (Foto: Isabell Thorsen)
Til tross for noen flotte dager i Serbias hovedstad måtte bussen ta klassen med videre på nye eventyr. Etter mange nye inntrykk og fult kjør i storbyen var det deilig å kjenne den friske, rene luften fra den fredfulle landsbyen Gornji Milanovac fredag ettermiddag.
Siste kveld i den fredfulle landsbyen ble vi tatt med ut av onkel Dragan, Dragan Markovic, for å oppleve landbygdas uteliv en lørdags kveld. Men til vår store skuffelse var det så dårlig at vi tok bena fatt og fant vårt eget utested som fikk oss i godt humor og dansefoten i sving.
Fra Gornji Milanovac mot Sarajevo gikk så veien for oss. Med stopp i Srebrenica hvor massegravene etter krigen er. Et sterkt møte å se gravstein etter gravstein, nesten så langt øyet kan se.
Etter en dag med buss og regn var det et gledens øyeblikk å nå Hotel Terme - Ilidza søndag kveld. Et hotell med fine lyse rom, og ikke minst, en herlig spaavdeling de fleste benyttet.
Minerydding med Norsk Folkehjelp
Bilde: Elevene fikk en omvisning rundt et mineområde. Fv:Trym Ivar Kolsrud, Hans Øyvind Stai, Viktroia Dahl og Thomas Tangen. (Foto: Håvard Bøhm)
Turens høydepunkt ble kanskje mandag 12. april hvor vi tidlig samlet oss for å besøke Norwegian People Aid og minerydding i felten. Vi fikk være med ut i felten for å se hvordan de opererte, og vi fulgte ivrig med. Med enkel beskyttelse var de i farlig jobb, der de på kne lette etter miner. En opplevelse uten om det vanlige.
Et lite paradis
Med spennende møter med gamle byer og sjarmerende mennesker har vi kost oss både i Serbia og Bosnia og Hercegovina. Ingen visste hva Kroatia ville bringe, men da vi kjørte langs klippene med solnedgangen og kysten langs vår side, mens Dubrovnik åpnet seg visste vi at vi var kommet i et slags paradis. Med et fantastisk hotell, Valamar Club Dubrovnik med fine saylorinspirerte hotellrom og et herlig basseng like utenfor visste vi at vi kom til å kose oss.
Bilde: Med askeskyen som stoppet flytrafikken koste vi oss ved hotellets basseng med stekende sol på våre vinterbleke kropper. (Foto: Kristine Nytrøen)
Til tross for vulkanutbruddet på Island og askeskyen som stoppet flytrafikken hadde flesteparten et smil om munnen der vi lå på rekke og rad langs bassenget og lot solen sette sine merker på vår bleke nordiske kropper!
