En mester av alle sjangere
En mester av alle sjangere
Oppvokst på Holmlia, hard som en negl og en evne til å ikke gi opp. 32 år gamle Linda Næsfeldt er 10 år etter studier på Arbeiderbevgelsens Folkehøgskole vinner av flere prestisje tunge priser og fotosjef i Dagsavisen.
-For å skaffe seg et godt rykte som frilansfotograf, følte jeg at jeg ikke kunne si nei til oppdrag. Det gjorde at jeg jobbet veldig mye i tilegg til at jeg brukte fritiden min til å bli enda bedre. Mye av det sosiale liv mitt gikk tapt og jeg var sjelden på bursdager og nesten aldri ute i helgene. Jeg ikke tok sjansen på å være uopplagt hvis jeg fikk oppdrag neste dag. Slik arbeidsrytme blir en fort sliten av og en føler fort at en ikke strekker til. Det går også utover på kvaliteten på bildene. Heldigvis jobbet jeg med mange dyktige folk og de ville bare mitt beste. Det gjorde slik at jeg greide å fortsette selv om jeg var veldig sliten. Sånn kom jeg igjennom de periodene med verst motgang og så på det hele som en trening for å gjøre meg bedre. Jeg mener selv at du ikke er bedre enn de bildene du leverer når du går på underskudd.
Målbevisst
For å komme seg opp og fram som frilanser må en være tøff og ha ståpåvilje. Dårlige dager er en selvfølge, men det eneste en kan gjøre er å ta i mot kritikken og lære av den. Samtidig må du jobbe målbevisst og vite hvor du har lyst videre.
- Akkurat nå har jeg ikke noen høyere mål om å hevde meg med de største fotografene. Jeg vil heller bruke tiden min på å ivareta fotojournalistikken og holde på det som er ekte. Fotojournalister er ikke rockestjerner men personer som elsker å fortelle historier med bildene sine.
Hardt arbeid
I 1996 gikk Linda på fotolinja ved AFR. Året etter gikk hun Media2 der hun hadde praksis i Dagsavisen. Etter skolen bynte hun som frilans i Dagsavisen før hun gikk videre til Avis1, VG, Magasinet i Dagbladet og senere som fotosjef i Dagsavisen.
- Da jeg begynte på AFR kunne jeg veldig lite om foto. Før jeg begynte hadde jeg bare lekt litt med kamera, men forsto ikke så mye. I løpet av året lærte vi en del basiskunnskaper og var mye i mørkerommet. Første året er mer som et vanlig år på folkehøgskole. Der sosialiserer du deg sammen med andre og har det gøy. Det er også veldig viktig med tanke på hvordan du lærer deg til å forholde deg til andre. På folkehøgskole møter du mange personer som du til vanlig ikke ville omgås med til og du utvikler en god sosial forstålese som er viktig når du er fotograf. Andre året er derimot veldig yrkesprioritert og består en stor del av praksis. Praksis og arbeidserfaring er viktigere enn noe annet for å komme seg inn i arbeidslivet. Derfor er AFR så bra, siden andreåret legger opp til fire måneder praksis.
«For å bli fotograf trenger du talent, men det som er mest viktig er hardt arbeid. Med hardt arbeid har du større sjanse til å lykkes og nå dit du vil » Linda Næsfeldt
