Med øye for Balkan
Med øye for Balkan
Øyne som vitner om krig og tap og bygninger dekket av kulehull. Håpefulle ungdommer som drømmer om et bedre liv enn det forfedrene fikk. Elevene på fotojournalistikk og journalistikklinja fikk en uforglemmelig reise som har satt sine spor i oss.
Tekst: Linn Løkeland Krebs.
Foto: Martha Houen Dahle, Simon Aldra og Linn Løkeland Krebs.
Etter en dag i kystbyen Dubrovnik i Kroatia, kjører en hvit buss til Serbia. På veien må vi krysse Bosnia, på grunn av kystsripen som grenser til Kroatia. Veien fører oss til Gornji Milanovac, en serbisk landsby. Der blir vi møtt med en delikat og mangfoldig middag på bordet. Arbeiderbevegelsens folkehøgskole har kontakter i hele Balkanområdet, og i Serbia møter vi norsktalende Dragan, som fort blir en yndling blant elevene. Han driver med samarbeid og utvikling mellom Serbia og Norge, og viste oss blant annet det norske hus i Serbia.
- Livet er ikke så lett som det ser ut, det er mye lettere”, sier han med jevne mellomrom. Tanten hans, som ikke kan engelsk, blir også en stor hit blant elevene.
- Hun ga oss nattakyss og morgenklem og var bare helt herlig. Nå kaller vi hun bare Tante Serbia, ler journalist Maria T. Mostrøm.
Drøm i oppfyllelse
Maria har helt siden skolestart uttalt at hun vil bli ankerkvinne ved TV2nyhetene. Hun har jobbet jevnt og hardt gjennom hele skoleåret, og synes det journalistiske fokuset på reisen var interessant.
- Vi her i Norge blir lett opphengt i tabloidjournalistikk, mens mediene på Balkan fremdeles må få fram viktige problemstillinger. De gjør virkelig nytte for seg, slår journalistspiren fast.
Etter å ha besøkt forskjellige aviser og tv-stasjoner, merket hun at historiene de fortalte ble ganske like.
- Det ble mye av det samme etter hvert, folk her har opplevd mye likt, mener Maria.
I den lokale avis, tv og radiostasjonen i Gronji Milanovac fikk 19åringen prøve noe helt spesielt.
- Jeg fikk sitte i studio der de leser opp nyhetene, smiler hun. Bordet var like gult som toppen min, men dette var helt tilfeldig.
- Jeg følte meg veldig viktig. Det var helt supert! Som en drøm som gikk i oppfyllelse, forteller hun.
Kontraster i Sarajevo
En eldre kvinne står lenge og ser utover gravplassen. Lukten av savn henger i luften. Vi ankommer Bosnia Herzegovinas hovedstad midtveis i turen. Der installerer vi oss i en leilighet for fem netter. Byen er tilslørt av store gravplasser med hvite, avlange gravsteiner.
Gjennomhullede bygninger, knuste glassruter og utallige gravstøtter er det bare halvparten av Sarajevo. Byen har trange gågater og et yrende folkeliv. Kontrasten setter et melankolsk preg på byen og gir rom for ettertanke.
Vårt faglige program er stramt, med blant annet besøk til Norsk Folkehjelps mineryddingsprogram, Mediasenteret og ambassaden.
I Sarajevo møter vi Sony, en ung mann som kan mye om byens historie. Han tok oss med til den eneste tilknytningen byen hadde med resten av Bosnia Herzegovina under okkupasjonen fra 1992 til 1995. En tunnel de gravde under Sarajevos flyplass. Der viser han oss rundt og forteller hva som skjedde. Vi som vil, får også gå igjennom de 25 meter lange restene av tunnelen, som en gang var 800 meter lang.
- Hvor har du lært alt dette?
- Vi lærer mye om historien gjennom familien og venner. Historien er mye viktigere for oss enn for nordmenn flest, forteller Sony, mens han tenner en ny sigarett.
Sterke inntrykk
Etter å ha vist oss den dystre tunnelen, blir alle elevene fordelt på tre biler. Sony er svært hemmelighetsfull og vil ikke avsløre hvor neste stopp er.
- Vent å se, sier han og smiler lurt.
Etter en lang kjøretur stopper bilene. Vi er omslynget av vill natur og tåken henger tungt. Sony går først og vi andre følger etter. Det viser seg at vi står på Sarjevos stolthet fra 1984, arenaen fra Olympiske Leker. I dag er det bare rester igjen.
- En gang kommer vil til å arrangere Olympiske Leker på nytt, slår han fast.
Turen gjør store inntrykk på elevene. Simon Aldra (19) er en av dem.
- Veldig sterkt. Det er sykt å høre på det Sony forteller. For eksempel at Sarajevo består av 60 % muslimer og da FN skulle hjelpe dem under okkupasjonen sendte de svinekjøtt… Simon rister på hodet.
Det er ikke bare elevene som lar seg rive med. Reiseleder Jens Mathiassen synes turen har vært ”jævlig bra”.
- Hvis jeg skal velge en enkeltopplevelse som gjorde sterkest inntrykk, må det bli den turen Sony tok oss meg på, mener reiseleder Jens Mathiassen.
En magisk avslutning
Siste døgnet er vi tilbake til startspunktet på turen, vakre Dubrovnik i Kroatia. Solen skinner og det kryr av turister. Denne dagen skal brukes på oppgaver og AFRs elever får frie tøyler. Ved en tilfeldighet møter fem elever en voksen kroat, Ivo Danicic (51). Han bemerket seg fotoapparatene til ungdommen fordi han hadde tenkt å gå til innkjøp av et eget.
Simon er fotointeressert på fulltid og ville umiddelbart dele sin kunnskap.
- Det var et møte med et menneske som ikke var helt vanlig. Det var en spesiell opplevelse. Han viste en utrolig gjestfrihet, ved å ta fem ungdommer med til huset sitt for å la dem knipse bilder av utsikten. Ivo var veldig kunnskapsrik. Etterpå tok han oss med på en cafè langs sjøkanten, der han spanderte drikke på oss, forteller Simon.
En annen som også tok del i opplevelsen, var fotjournalisten Ingrid Aas. Hun fulgte ivrig med på hvert ord kroateren Ivo kom med.
- Det var en magisk opplevelse. En helt fantastisk avslutning, smiler en fornøyd Ingrid.
